Knut Hamsun Quotes

Truth is neither ojectivity nor the balanced view; truth is a selfless subjectivity.

I can't even make up a rhyme about an umbrella, let alone death and life and eternal peace.

But what really matters is not what you believe but the faith and conviction with which you believe…

...som ikke var større skjønheten av ansikt, men som hadde en krop og nogen bryster, hun så ut som hun kunde vrinske. Da den kjække sportsmanden steg iland skiftet hun fot to ganger og stirret. Farmasøiten, den vittige hund, sa om hende at hun var overkvalificeret.

Men kvinden hun var som alle vise visste før: uendelig ringe i ævner, men rik i uansvarlighet, i forfængelighet, i letfærdighet. Hun har meget av barnet, men intet av dets uskyld.

No, I don't admire the genius. But I admire and love the result of the genius's activity in the world, of which the great man is only the poor necessary tool, only, so to speak, the paltry awl to bore with.

Out in the fjord I dragged myself up at once, wet with fever and exhaustion, and gazed landwards, and bade farewell for the present to the town – to Christiania, where the windows gleamed so brightly in all the homes.

Ja, sa Augustm er det ikke slik det går altid! Jeg synes for min del at Dokker to er et eksemplar til å være gift isammens.

Og intet Rop, intet Menneskes Ord hørtes noget Sted, ingenting, men bare det tunge Sus omkring mit Hode.

¡Dios bendiga los tiempos antiguos, en que existían cosas raras...!

But now it was spring again, and spring was almost unbearable for sensitive hearts. It drove creation to its utmost limits, it wafted its spice-laden breath even into the nostrils of the innocent.

Ak, kjærligheten den gjør menneskehjærtet til en sophave, en frodig og uforskammet have hvori står hemmelighetsfuld og fræk sop.